Høsten 2020 i forbindelse med lanseringen av Gone for a while, landet jeg på å ta i bruk artistnavnet MIAM.

Mange har spurt meg hva MIAM står for, og det står for M I AM. Som i M er jeg! Marianne det er jeg. En årelang prosess med å lande stødig i hvem jeg er, hva jeg står for og hva JEG ønsker. Det er lett å bli lurt når man skal begi seg ut på å finne svaret på nettopp det, og omgivelsene har stor betydning for hvilket svar som blir gitt.

I det minste har det vært min opplevelse, og jeg tipper jeg ikke er alene. Det å våge, og kjenne at det er trygt å prøve, uansett resultat eller reaksjoner fra andre. Jeg har bestandig vært en «tenker», reflektert og undret mye over alt som skjer, hva som ligger bak, og hva som kan komme ut av det jeg opplever. Dette har ikke utelukkende gitt gode følelser, det har også gitt mye frykt og redsel, vonde følelser som absolutt har holdt meg igjen fra å gjøre mye av det jeg egentlig vil.

Gjennom de siste årene, og det siste året spesielt, ble de vante avledningsarenaene byttet ut med hjemmesitting og en påtvungen, men verdifull, arena for å gå inn i alle disse tankene og følelsene. Deale med de på en ny måte, jeg har nok bestandig vært en stayer og en som står i ting, samtidig har jeg nok vært god på å «pynte» på virkeligheten fordi det oppleves mer behagelig. Det siste året har det ikke vært helt sånn, jeg har stått i ubehaget gjennom å få oversikt over hva som er hva og hva jeg ønsker å ta vare på og gi slipp på. Jeg har tatt mange valg, både på det personlige, men også i andre deler av livet. Jeg har tatt noen valg på hvem og hva jeg ønsker å fylle dagene med, og jeg har tatt et valg om å gjøre det jeg vil uten å bry meg så mye om hva andre måtte mene om akkurat det. Så hva er mine ambisjoner for tiden fremover: Jo det er å kjenne glede, kjenne glede over å følge hjertet, MITT hjerte.

Så kort oppsummert; MIAM står for M I AM! Og This is Me!
Find yourself, and hold on!