Forutsigbart uforutsigbart.

Å trene har hele livet vært en naturlig del av mitt liv, samtidig har målsetning, motivasjon og hvordan jeg trener endret seg mye gjennom årene. De siste årene har trening og fysisk aktivitet først og fremst vært noe jeg har valgt å bruke tid på fordi det kjennes bra, både fysisk og psykisk. Kroppen fungerer best når den er i regelmessig bevegelse, og hjernen har det uten tvil bedre når kroppen har rørt seg. Ikke så rart i grunn, ettersom vi fra evolusjonen sin side har utviklet en hjerne, med utgangspunkt i at vi skulle kunne bevege oss. Hjernen sin rolle har tradisjonelt sett hatt som oppgave å skape bevegelse slik at vi kunne jakte for å skaffe mat, og derav overleve.

I eget liv er jeg opptatt av å være i bevegelse, og en aktiv hverdag er en naturlig og forutsigbar del av livet. Samtidig er jeg opptatt av å ta vare på det uforutsigbare ifht hvilke aktiviteter jeg velger til enhver tid. Jeg har sjeldent en plan på hva jeg skal gjøre, utover at jeg har planlagt at jeg skal gjøre NOE. Jeg er heller ikke så opptatt av hvor mye eller lenge jeg holder på hver gang, men holder på så lenge jeg ønsker. Jeg har etterhvert blitt langt mer bevisst på det kroppen faktisk forteller meg fra dag til dag. Og det er sjeldent den forteller meg det samme dag etter dag. Ergo; uten å bruke masse tid på hverken planlegging eller annet får jeg en naturlig variasjon i mine aktivitetsvaner. Dette fungerer godt for både hode og kroppen.

Jeg møter mange på min vei som opplever det som krevende å komme igang med fysisk aktivitet og trening. Mange opplever å gi opp før de i det hele tatt har begynt. Jeg tror mange har en forestilling om at trening må foregå på bestemte måter for å få effekt. Jeg er til en viss grad enig. Har du målsetning om å løpe maraton eller bli dyktig i styrkeløft er det helt klart en forutsetning å trene spesifikt mot dette. Men når målet er å ha en kropp som fungerer i hverdagen, blir det feil å tenke at man skal legge opp til en treningsplan som bidrar til en helt annen målsetning. Mange ønsker å komme igang med øvelser og trening fordi de opplever lite overskudd og smerter. Samtidig er mange redde for å bevege seg på måter som er «feil». På spørsmålet om når man sist opplevde å ha en kropp som fungerte bra, og hvor man ikke opplevde hverken smerter eller energi underskudd, er svaret som regel i barndommen. Og hva gjorde man i barndommen? Jo man beveget seg fritt og med stor grad av variasjon. Man klatrer i trærne, krabber på gulvet, kryper under stoler, løper til bussen osv. spontant og uten å tenke på hvorvidt det man gjør er feil eller riktig.

Med alder endrer mange av oss både tankemønster og aktivitetsvaner. Vi går fra fri bevegelse til bevegelse bestemt på bakgrunn av erfaringer og forventninger. Mange har tanker om at bestemte aktiviteter og bevegelser er farlig og feil, og avstår derfor fra å benytte seg av de ressursene vi naturlig har. Nå skal det sies at i noen tilfeller er det absolutt viktig å være varsom, dersom man har akutte eller spesifikke sykdommer/diagnoser i bevegelsesapparatet, men med en normalt fungerende kropp er det lite som er farlig og feil. Kroppen vår skriker etter bevegelse i alle mulige retninger. Det er en grunn til at kroppen er leddet og ikke er som en stiv tømmerstokk, det er for at vi skal kunne bevege oss.

Tilbake til min egen hverdag, har som sagt treningsvanene endret seg mye over tid. Og jeg har gått vekk fra tanken om at trening og fysisk aktivitet må være på en bestemt måte, og heller lagt hovedvekt på å kjenne etter hva jeg ønsker og orker. Jeg er som sagt ikke så opptatt av hva jeg gjør fra gang til gang, men ettersom jeg sjeldent har lyst til å gjøre det samme dag etter dag, vil mine spontane ønsker bidra til at jeg naturlig får en god variasjon på treningen min. Skinner sola og jeg har lyst til å jogge meg en tur gjør jeg det, regner det og det ikke frister å gå ut finner jeg på noe annet innendørs istedenfor. Det eneste jeg stiller som krav er at jeg forsøker å involvere så store deler av kroppen som mulig, og kjenne at jeg blir litt klam i panna. Det gir meg både overskudd, en kropp som fungerer, mestring og glede over å ha gjennomført.

Poenget er: Til deg som tenker at du ønsker å komme igang med trening, men er engstelig for å gjøre noe feil eller tenker at trening må gjøres på bestemte måter: alt er bedre enn ingenting, og det er forbausende lite som skal til for å oppnå effekt. Og husk at det er like mange ulike måter å være fysisk aktiv på som det er målsetninger. Mitt motto er trening med mening og det enkle er ofte det beste. Kanskje det kan funke for deg også 🙂

-Marianne-