Tusen takk <3

Tusen takk til alle dere som har lest og engasjert dere i innleggene mine. Selvom jeg først og fremst skriver fordi jeg selv kjenner at det gir meg mye glede, er det ekstremt hyggelig å høre at mine tanker og refleksjoner også treffer der ute. Jeg håper at egen åpenhet rundt livets erfaringer kan bidra til at langt flere våger å være ærlige og sette ord på både tanker og følelser som fort kan bli gjemt og forsøkt glemt.

Det er nok mange som fort kan tenke at det kun er en selv som tenker som man gjør, og derav ser på seg selv og tankene som unormale. Vel, sannsynligvis er du ikke alene. Og, sannsynligheten for at du innser at tankene dine slettes ikke er så «rare» som du tror, er langt større dersom du våger å si de høyt. La deg selv få høre dine egne tanker, det er godt mulig du vil bli overrasket over å få et nytt og annerledes syn på dine antakelser.

Livet er som en berg o dalbane, det går opp og det går ned. Vi er ofte flinke til å snakke om og belyse de gode toppene, de mørke dalene holder vi ofte for oss selv. Jeg skulle ønske flere våget å sette ord på de dype dalene, og ikke bare de vellykkede toppene. Og dersom du ikke ønsker å dele med andre, del hvertfall sannheten med deg selv. Å lure seg selv fungerer ofte en stund, men ikke i lengden.

Vi kan med fordel lytte til barna, lære litt av hvordan de tilpasser og justerer livets belastninger. Ikke minst la oss inspirere av hvordan de gir seg selv pauser fra det som er vanskelig. I egen sorgprosess har jeg lært mye av hvordan barna har gitt seg selv pauser fra det triste. Det har vært tydelige skiller mellom sorg og glede. Som voksen er det lett å gå inn i en tilstand der man skaper regler for hvordan sorg og smerte skal håndteres. Regler som skapes på grunn av egne forventninger og antakelser om hva andre skal si om vår måte å takle det som skjer på. Vi har alle våre måter å takle livet på, og det er mange veier til rom. Det er mange veier til lykke, og den eneste som kan si noe om hva som skal til for at nettopp du skal bli lykkelig er deg selv. Jeg tok et bevisst valg i å fortsette å leve samtidig som jeg jobbet meg gjennom det som var vanskelig. Jeg valgte bevisst å fortsette å gjøre ting jeg egentlig var glad for å gjøre, selvom gleden ikke var tilstede der og da. Jeg valgte å ta aktivt del i eget liv, fokusere på det jeg kunne påvirke, og gi slipp på det som var utenfor min kontroll.

Veien er lang, og det er fremdeles både opp og nedturer hver eneste dag. Men øvelse gjør mester og veien opp av dalene er mindre tung nå enn før. I min verktøykasse har jeg både fysiske, kognitive og sosiale teknikker. Jeg sverger til fysisk aktivitet og trening, jeg sverger til å erkjenne og sette ord på egne tanker gjennom tekst og melodi, og jeg sverger til å opprettholde de gode relasjonene som bygger meg opp.

Med ønske om en fortsatt god sommer til deg, enten du befinner deg oppe eller nede.

-Marianne-